I oppgave 2 refererer jeg til artikler hentet fra pensum til 2. samling. Jeg reflekter fritt og freidig over hvordan man kan bli synlig og få innpass i et marked, når man, som for eksempel i forlagsbransjen, lever av å selge masseproduserte produkter til ulike kundegrupper.
Man ser en utvikling hvor skillet mellom fag- og skjønnlitterære forfattere omsider holder på å viskes ut, mens den tverrlitterære forfatteren overtar som innholdsleverandører til mediesamfunnet. Men det er et fåtall som kan leve av å produsere tekster; forfatteryrket er og blir en bigeskjeft. Det er stadig sakprosaen som har plassen øverst på forlagenes bestselgerlister, men i dagens digitale virkelighet skapes tekster både i og utenfor det etablerte forlagsfeltet, og grensen mellom forfatter, tekst og leser befinner seg i én åpen sone. Alle vil nå fram med sitt budskap og kommunikasjonen blir stadig mer flertydig. Mange har noe på hjertet og saklig argumentasjon overdøves av tendensiøs synsing, og skaper en pludreprosa i den nye medieretorikken som gjør alt til underholdning. Det å bli hørt, sett og solgt er alt avgjørende – uansett middel?
Vi forholder oss til et marked som er vanskelig å definere og umulig å temme. Markedsanalysen er blitt en viktig del av forlagenes publiseringsstrategier. Er markedsstrategier i det litterærekretsløpet forskjellige fra andre bransjer, som lever av å selge masseproduserte produkter til kunder? Jeg er i gang med en analyse av Hydro Aluminium sine reklamekampanjer, hvor jeg undersøker bruken av språk og retorikk satt inn i en samfunnsmessig sammenheng. Å bli sett og hørt, handler om å skape kommunikasjon som kan når sitt publikum. Ved å trekke inn retorikkens grunnelementer skjerpes ens kritiske blikk for om meningsinnholdet i teksten fungerer etter sin hensikt, og kritisk sans kan man ikke få nok av om man ikke skal drukne i pludreprosa. Vil du lese mer om markedsstrategier – se hele teksten under mine temasider: Formidling…..
